Sámen 2
22 Sámen 2/2017 Trondhjem, 8. februar Jeg har allerede nu mistet den sis te rest av min interesse for og tro på dette lappemøtet. En viss betydning kan det selvfølgelig komme til at faa, forsaavidt angaar renlappernes retslige forhold overfor bumanden. Men det vil ikke kunne lægge en tøddel til den nationale kulturvekst. De lapper, som virkelig er leve- og utviklingsdygtige i almindelig euro pæisk forstand, nemlig de finmark ske, de har intet andet med dette saakaldte landsmøte at gjøre end at de rent mekanisk har sendt et par re præsentanter hitned. Disse to staute mænd synes at se paa sine stamme frænder her i Mellom-Norge med en viss godmodig overbærenhet, og forfatteren av nærværende brev, som har kunnet bli kvitt sin bøffel natur, har vanskelig for at la være at gi luft for sit indætte racehat over al le lapper, som ikke er fra Finmarken. Men fra spøk til alvor. Jeg vet fuldt ut at vurdere og respektere den harme, som i dag fik uttryk i formandens tale, harmen og sorgen over, at renlapperne stadig blir mer og mer retløse og hjemløse paa de trakter, som de fra gammelt av har betragtet som sine egne enemerker. Naar renen mot lappens vilje har voldt skade paa husmandens eien dom, og det gjælder som regel høi stakkene paa utslaattene, saa skul de jo erstatningsspørsmaalet være av helt civilretslig art. Men retter gangsordningen er denne, at saken behandles ved meddomere som al mindelig straffesak, bumanden faar pr. aktor fri sakførsel og kan optræ de som vidne og nyde et vidnes til tro, mens lappen stevnes som til talt og behandles derefter, ved si den av, at han maa engagere en pri vat forsvarer. Overrettssakfører Ol sen fra Mosjøen, som i en aarræk ke har hat med lappesaker at gjø re, fortalte i dag i et foredrag nogen ganske haarreisende eksempler paa, hvorledes en skade taksering gaar for sig. Skjønsmændene er som re gel den skadelidtes nærmeste nabo er og venner. For nogen aar siden kjøpte en mand en eiendom for 800 kroner. Den første som hadde en li ten flok ren faret over den, manden fik en erstatning paa 400 kroner, og troværdige sakkyndige uttalte sene re, at skaden rundelig vilde ha været betalt med 20-30 kroner. Nu, den slags hører til de almin delige skrøpelighetssynder i denne ufærdige verden, og som ved lovgiv ning kan rettes paa og sikkert ogsaa vil bli rettet paa. Men naar jeg ser paa den del av det lappiske folk, som holder det te møte, det vil si de fra Nordland, Fra lappemøtet i Trondhjem Brev til Tidens Tegn fra Matti Aikio
RkJQdWJsaXNoZXIy NDI2ODk=