Sámis 26

Sámis 26/2017 69 Blant de mest dramatiske forskjellene som har åpenbart seg gjennom ulike forhandlingsrunder er forskjellen i forståelsen av hvordan naturen skal ivaretas. Fiskerne understreket at det ikke bare var mennesker som redu- serte laksebestanden, men også dyr, fugler og fisk. For- skerne, på den annen side, skilte menneskene fra resten av naturen. Det forskerne kalte ’naturlig avgang’, altså ikke-menneskelig-forårsaket fangst ble forstått som en del av et økosystem. Et økosystem er ikke i balanse, men man bør i følge forskerne uansett ikke tukle med den. Fiskerne på sin side argumenterte for at rovdyr nå, som i tidligere tider, måtte kunne forvaltes, ettersom de og- så var med på å redusere laksebestanden. Fra deres per- spektiv var det naturforvaltningen som i nyere tid had- de grepet inn: Gjennom å frede rovdyr hadde de selv forårsaket betydelige ubalanser i naturen. Slike radika- le forskjeller i forståelse gjør at det er vanskelig å få til samtaler på tvers av kunnskapsforskjeller. Disse samtale- ne er imidlertid veldig viktige om reell medforvaltning skal bli mulig. Oppsummering Juridisk sett er det liten tvil om at Norge både i forhold til eget lovverk og i internasjonale avtaler har forplik- tet seg til å sikre lokalkunnskapens deltakelse i natur­ forvaltningen. Til tross for disse forpliktelsene, får lokalkunnskapen stadig mindre plass i forvaltningen av Tanaelva. Selv om lokale representanter jevnlig enga- sjeres i de konkrete forhandlingene mellom utøvere og forvaltning, så blir lokalkunnskap sjelden tatt på alvor, i den grad at den konkret blir utgangspunkt for handling eller inkludert i beslutningsgrunnlaget. Lokalkunnskapen blir ikke behandlet som vitenskape- lig kunnskap i den forstand at den ikke blir samlet, un- dersøkt og gjort til grunnlag for videre forskning: Den forblir en taus kunnskap som kun er tilstede gjennom lokale representanter uten forhandlingsmessig legitimi- tet. Lokalkunnskaps deltakelse må innebære mer enn tilstedeværelse av lokale representanter. Deres kunn- skap må også engasjeres på linje med den vitenskape- lige kunnskapen, samles, dokumenteres, undersøkes og engasjeres – sammen med engasjerte og nysgjerrige for- valtere og forskere. I dag er det slik at den samlede og pågående effekten av en rekke mer eller mindre relater- te forvaltningsbeslutninger som også foregår uten at lo- kale rettighetshaveres og deres representanter blir in- volvert, gir en opplevelse av avmakt og svekker lokalbe- folkningens motivasjon for fortsatt deltagelse i forvalt- ningsprosessene. Deanu luossabivdosearvvi luossačoahkkimis čakčamánu 1. beaivve 2015 Fanasgiettis. Tanavassdragets laksefiske­ foreningens lakseseminar 1. september 2015 i Fanasgieddi i Tana. Foto: Mihkku Soilbakk.