Sámis 26

62 Sámis 26/2017 Nord-Troms i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og Sametinget, i 2011. Der understrekes det at urfolks tradisjonelle kunnskap har et særlig sterkt fokus, og at det er ønskelig at tradisjonell og erfaringsbasert kunn- skap også skal kunne benyttes som grunnlag for forvalt- ning av laksestammene i fremtida. Det er nå på høy tid at forslagene fra dette utvalget settes ut i livet. Tanavassdragets fiskeforvaltning har lagt til grunn at man vil arbeide aktivt for å bidra til at flest mulig smolt kan vandre ut i havet, for å kunne vende tilbake til vass- draget som voksen laks. Slike tiltak gjelder blant annet gjeninnføring av fiskeregler som gjør det mulig å beskat- te fiskearter som gjennom lang tid har vært kjent som predatorer på yngel og smolt. Likeledes ønsker man å fokusere på fiskespisende ender, sel, kobbe, oter (som har vært totalfreda siden 1980), og intensivere jakt på villmink som har etablert seg i store deler av vassdraget. Målsettinga må være at det etableres en tillitvekkende kunnskapsbase som grunnlag for forvaltninga av laksen i Tanavassdraget. En forutsetning for det er at folks tra- disjonelle kunnskap blir synliggjort og anerkjent som likeverdig med biologisk kunnskap. Laksebestanden(e) i vassdraget er de som vil vinne på at de sentrale lakse- forvaltningsmyndighetene følger norsk og internasjo- nal lov, gjennom å anerkjenne viten og kunnskap som er akkumulert gjennom flere tusen år. Etterskrift For å sikre at tradisjonell kunnskap virkelig får sin rett- messige plass som grunnlag for forvaltninga av Ta- navassdraget, hadde TF nylig foreslått at det ved siden av den biologiskorienterte forsknings- og overvåknings- gruppa skulle etableres en egen gruppe for tradisjonell kunnskap. Der har man fått et kontant nei. De sentra- le lakseforvaltningsmyndighetene finner noe slikt helt unødvendig. Like før tidsfristen for innlevering av den- ne artikkelen utløp, kom det nemlig svar fra Klima- og miljødepartementet: En slik gruppe skal ikke opprettes. Rettighetshaverne langs vassdraget kan gjerne gjøre det på eget initiativ (og bekostning), men den vil ikke ha noen formell status som kunnskapsleverandør til for- valtninga: En arbeidsgruppe for tradisjonell kunnskap følger ikke av Tanaavtalen av 30. september 2016, og vil følgelig ikke ha noen formell status under avtalen. TF står imidlertid fritt til å opprette en slik grup- pe på eget initiativ, eventuelt i samarbeid med finske rettighetshavere. Departementene vil presisere at en slik arbeidsgruppe ikke vil ha noen formell rolle i for- valtningsarbeidet. ( Mail til TF fra KLD, 1.12.17. Forsknings- og overvåkingsgruppe og arbeidsgruppe for forvaltning av laks i Tana.) KLD bør forklare hvordan dette står seg blant annet i forhold til artikkel 1 i avtalen mellomNorge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Der heter det at forvaltnin- ga også skal skje på grunnlag av tradisjonell kunnskap. Likevel er dette altså ikke et anliggende for de forvalten- de myndigheter, men noe laksefiskerne selv kan holde på med i privat sammenheng. Dette er nesten ikke til å tro, med de lovbestemmelser og standarder Norge har med hensyn til å ivareta ur- folks tradisjonelle kunnskap. Det er heldigvis sjelden at man i offentlig forvaltning ser en slik mangelfull etter- levelse av det som er bestemt på papiret, og det forvalt- ninga faktisk setter ut i livet.